(Denne bloggen er en utvidet versjon av leserinnlegget NSO hadde i Aftenposten 16. februar 2012 med samme tittel)
KrF sier at vi ikke lenger kan være blant de eneste i Europa hvor høyere utdanning er gratis. Men hvorfor? Hun ser blant annet til Danmark og Sverige, som begge har innført studieavgifter for internasjonale studenter. Men hvordan har egentlig innføringen av skolepenger fungert for dem?
Nylig gikk flere politikere, næringslivstopper og universitetsrektorer i Sverige kraftig ut og kalte innføringen av studieavgifter for et ”allvarligt misstag” fordi søknader fra utenfor Europa har gått ned med hele 90 prosent. Skadelidende har vært spesielt naturvitenskapelige og teknologiske fag, men hele samfunnsutviklingen påvirkes av at mangfold av perspektiver forsvinner.
NSO vil ikke være med på KrFs premiss om å prissette utdanning. Utdanning er avgjørende for demokrati og samfunnsutvikling, og må være tilgjengelig for alle. Det at utenlandske studenter kommer til Norge og at norske studenter reiser til utlandet bidrar til økt kulturforståelse og kunnskapsutvikling som gagner hele samfunnet. Dersom man tar betalt for utdanningen blir det et gode forbeholdt de med god råd. Dette fører til ensretting og elitisme. Selv om man oppretter stipendordninger, vil en innføring av studieavgifter høyne terskelen for å ta høyere utdanning, og føre til at færre får muligheten til å velge Norge som studieland. Ønsker KrF at utdanning i Norge skal være for en internasjonal elite?
Skolepenger og kvalitet henger sammen i utlandet, sier Dagrun Eriksen videre. Hun mener at Norge ikke nødvendigvis får de beste hodene, men de som er ute etter en gratis utdanning. Vår søsterorganisasjon i Danmark, Danske Studerende Fællesråd (DSF), melder derimot om det stikk motsatte. Danskene innførte studieavgifter for internasjonale studenter i 2006. DSFs leder, Magnus Pedersen, var på besøk hos NSO i sommer, og kom med kraftige advarsler mot å følge deres eksempel. Han kunne fortelle at det har oppstått en tydelig polarisering mellom danske og utenlandske studenter etter at studieavgiften ble innført. De mener at utdanningsinstitusjonene har begynt å orientere seg strategisk etter de internasjonale studentene som kan gi inntjening for universitetet. Det er ikke lenger snakk om å rekruttere de beste hodene, men de hodene som gir størst avkastning.
Lik rett til utdanning har vært et grunnleggende premiss i Norge. Utdanning er et sterkt virkemiddel for å sikre sosial mobilitet, og en innføring av skolepenger vil svekke prinsippet om like muligheter. Det er ikke et mål i seg selv at alle skal ta høyere utdanning, men muligheten skal være lik for alle, uavhengig av sosial og økonomisk status. Slik blir spørsmålet om innføring av studieavgifter mye større enn antall studenter som reiser inn og ut. Skal høyere utdanning fortsatt være en rettighet i et demokratisk samfunn?
Norge må ikke kaste seg på studieavgiftstrenden som herjer resten av Europa. Vi må være et foregangsland – lære av våre gode naboers feil. Vi må si nei til å innføre studieavgifter for internasjonale studenter i Norge.
